"Ungdommens råskap"

”Ungdommens råskap”

Ungdommens råskap er en norsk film fra 2004, regissert av Margreth Olin og følger Lars von Triers dogemergeler.Filmen begynner med en liten jente som ser på tv, men handler om hvordan elevene i 10 trinn på Hauketo ungdomskole oppfører seg, og hvilke konflikter som oppstår. De viser at noen av elevene er frekke mot lærerne og får ut en aggresjon mot dem. Noen blir filmet mer en andre, dette kanskje for å vise rett og slett ”ungdommens råskap. De gjør ikke det beste de kan, i stede gjør de mye tull, noe som kanskje blir mer virkelig når de får vitnemålet utlevert.

Punk 2: ”Filmens ide og formål skal skisseres kort i begynnelsen av filmen”. Den begynner med et dikt av Jens Bjørneboe. Det handler om at du skal bli voksen og når du har blitt voksen lengter etter hvert etter ungdomstida.

Punkt 4: ”Alle klipp skal markeres. (unntak er klipp i ”realtime”, det vil si direkte klipp i en flerkamera - situasjon)”. Som man ser i denne filmen er det tydelige klipp. Når en scene er ferdig blir det svart ganske lenge for å markere at dette er et klipp.

Punkt 6: ”Lyd må aldri produseres atskilt fra de originale filmopptakene eller omvendt. Det er ikke tillatt å mikse inn musikk eller dialog i etterkant”. I denne filmen har de holdt dette. De har ikke lagt til noen annen musikk eller fikset på musikken eller dialogene. Det er en kamera mann som filmer dem uten å fikse på det på noe slags vis.

”kort kommentere om dogumentaryen er mer "sann" enn dokumentaren”: i en dokumentar kan du redigere klippene, rette det opp til slik du vil ha det. Men i dogumentaryen kan du ikke endre på noe av de klippene du har gjort. Det er ikke tillatt å legge annen lyd enn den autentiske på bildene og regissøren kan ikke instruere aktørene foran kameraet eller skap rekonstruksjoner, målet for denne filmen var å vise sannheten. Jeg mener at en dogumentary viser mer av sannheten enn i en dokumentar hvor man kan klippe og redigere det de ikke vil vise.

http://www.nrk.no/programoversikt/?p_otr_prog_id=KOID28002202&p_otr_sendedato=20080531&p_otr_anntid=21.10&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

http://no.wikipedia.org/wiki/Ungdommens_r%C3%A5skap

Bilder:

http://x6.no/images/omtaler/DVD/ungdommens.jpg

http://x6.no/images/omtaler/DVD/ungdommens5.jpg

Pulp Fiction

Hva gjør Pulp fiction til en postmoderne tekst?

Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994, som handler om stoffmissbruk og svindel og drap. Og de snakker sammen om hvorfor en «quarter pounder»-burger kalles «royale» i Frankrike. De har ganske rolige samtaler, f. eks når kjæresteparet Ringo og Yolanda skal rane restauranten, kaller de hverandre Pumpkin og Honey Bunny, men plutselig braker det løse med at de sikter mot de i restauranten med pistol. Morderen Jules kan bibel vers han sier før han dreper noen. Begge disse handlingene vil jeg si er en ganske ironisk film, men også en veldig brutal film.

Filmen bryter med den vanglige måten hvor man lager en film med handling fra a-å, som gjerne blir kalt en a til å fortelling. De er en fortelling hvor 3 historier veves inn, og alt blir litt vanskelig å forstå. De hopper frem og tilbake i tid, som gjør at de blir kanskje litt vanskelig å henge med.

Den store tsunami

Noe jeg husker ganske godt er tsunamien på Sri Lanka.

Jeg husker jeg så klipp fra den på tv, mange mennesker som flykta for livet. Det jeg husket mest er de redde ansiktene jeg så prøvde å løpe fra den store bølgen som kom mot dem. I ettertid har jeg sett klipp hvor noen av dem som unnslapp har snakket ut om hvor redde de var, og at de kanskje mistet noen av deres nærmeste. Dette vil jeg si er noe av det tristeste jeg har sett. Det ble veldig virkelig, og å se alle husene som ble ødelagt og menneskeliv gå tapt. Jeg husker det var mange på stranden, pluttselig hadde vannet trukket seg tilbake, og etter litt kom det en stor bølge mot dem.

Video:
http://www.youtube.com/watch?v=UFSA7sTkL8U

link:
http://news.sky.com/sky-news/content/StaticFile/jpg/2004/Dec/Week4/1264918.jpg
http://www.greatdreams.com/sri-lanka-tsunami-b12-26-04.jpg
http://www.satimagingcorp.com/galleryimages/high-resolution-remote-sensor-sri-lanka-flood.jpg

Rope - av Alfred Hitchcock.

Filmen “rope” er laget av Alfred Hitchcock I 1948. Handler om 2 personer, Brandon og Phillip som dreper David ved å kvele han med et rep. David er en tidligere klassekamerat av dem, etter på legger de han i en kiste i huset deres. Hvorfor de gjør det er et spørsmål. Men man kan tro at de ville splitte de som en gang var kjærester, Janet og Kenneth, og David skulle ikke ødelegge dette for de skulle skape det perfekte par. Dette skaper konflikter og spørsmål når Janet, Kenneth, moren og faren til David og Rupert kommer. Rupert er en mann med god forståelse, som skjønner og løser opp i ting ganske ofte. Han skjønner tilslutt hvor David er og Brandon og Phillip får trøbbel.

Dette bygger på Hitlers ideologier om at den sterkeste overlever. Rupert hadde vært en veileder for dem på skolen og hadde på en måte den samme ideologien. I dette tilfellet mente de at David var svak, og Rupert innså at fikk sine egne ord i fleisen.

Noen av virkemiddelene i filmen er at han lar handlingen gå for seg i 2 rom, i stua og kjøkkenet. Han bruker en del halvtotale vinkler, hvor han zoomer inn på repet når han legger det i kjøkken skuffen, og når han binder repet over bøkene. De zoomer også inn på lommen til Brandon når han skjuler pistolen, altså de zoomer inn på akkurat det de vil vi skal se. Filmen går sammenhengenes med nesten ingen klipping.I denne filmen er Phillip den feige, ”the chickenstrangler”, han hadde en gang før kvelt kyllinger, og det er også han som kveler David mens Brandon holder han. Dette er en metafor. Man kan også si at Brandon er som Hitler, han sier bare hva Phillip skal gjøre, akkurat som Hitler fikk folk til å gjøre ting mot andre. Deres teori var at folk som var overlegne intelligente hadde rett til å ta livet av folk som var ”under” dem.

Hentet fra wikipedia.no – repet. 11.02.10.
http://no.wikipedia.org/wiki/Repet

Bilder hentet fra google.no - 11.02.10
http://dvdmedia.ign.com/dvd/image/article/860/860579/alfred-hitchcock-20080319031802853-000.jpg

Mediesituasjonen i Somalia i dag

Siden 1991 har det vært borgerkrig i landet, dette har preget mediesituasjonen i Somalia sterkt. De har politiske problemer, en regjering som fungerer dårlig og er det farligste landet å være journalist i, men det er allikevel mange medier, noen som fungerer som propagandaverktøy for ulike multisgrupperinger, mens de også har mange frie medier som: flere titalls uavhengige aviser, private radiostasjoner og et sterkt journalistlag. Oppløsningen av Somalia reflekterer seg i mediene, som er underutviklet, fragmentert og kontrollert av ulike grupperinger. Men mange medier kontrolleres i stor grad av ulike klansystemer og militære grupperinger som også fremstår som verktøy for spredning av hat og propaganda.

I 1960 ble Somalia uavhengig og den somaliske demokratiske republikk eksisterte fra 1960 – 1969. i 1969 kom diktatoren Siad Barre til makten, noen medier opererte som talerør for Barre regimet men han mente at ytringsfrihet og pressefrihet var brutalt undertrykt. ”Xiddigta Oktoobar” var landets eneste daglige avis, som Departementet for Informasjon og Nasjonal Veiledning publiserte. De offentlige mediene som Barre kontrollerte i forsvant da Barre ble styrtet av voldelige militsgrupper.
Det finnes ikke mange fjernsyn i Somalia og bare 24 % kan lese, så derfor er radioen som står dem nærmest. De har også nettaviser, men designet er enkelt og har flere besøkende fra Norge enn fra sitt eget land.

I 2002 ble en presselov vedtatt pga at ytringsfrihet ikke er beskyttet av et nasjonalt lovverk. Journalister reagerte med streik og demonstrasjoner fordi de mente at loven ville gjøre det ulovlig å kritisere offentlige myndigheter og i 2004 vedtok de en ny liberal presselov.

Link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mediesituasjonen_i_Somalia
http://www.xmag.no/id/1242.0

Metoden til G. Wallraff.

Jeg fikk i oppgave å skrive noe om Wallraff og hans metode.

Wallraff, nærmere sagt Günter Wallraff ble verdenskjent på 70-tallet da han kledde seg ut som en tyrkisk innvandrer. Han reporterte fra arbeidsforholdene for innvandrere, blant annet Mercedes og Thyssen Krupp. Han tok identiteten til 49 år gamle Michael G, mens han selv var 64. Han kledde seg ut i blond parykk og brukte kontaktlinser. Han fikk sparken dagen etter dette oppdraget. Men han fikk den svenske Monismanierprisen i 1973.

Han var en tysk journalist og forfatter, og ble etter hvert mer kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentrarromaner og reportasjer fra tysk arbeidsliv. For å komme lengre innpå fremmedarbeidere og deres arbeidsmiljø tok han selv arbeid der og brukte dekknavn og forkledning. I senere tid kalles denne metoden for å undersøke journalistikk for å wallraffe, altså å arbeide journalistikk under falsk identitet. Men arbeidsmetoden har blitt kritisert som uetisk.

Et år kledde han seg ut som en somalier og fikk oppleve voldssituasjoner pga hudfargen og sier han ble behandlet som et barn.

Han har også skrevet en rekke bøker hvor han skriver om avslørelsen og hvordan han ble behandlet i de forskjellige tilfellene hvor han kledde seg ut.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnter_Wallraff

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6845828

Bilde: Günter Wallraff på en litteraturkonferanse i Köln 2007.