mandag 18. januar 2010

Mediesituasjonen i Somalia i dag


Siden 1991 har det vært borgerkrig i landet, dette har preget mediesituasjonen i Somalia sterkt. De har politiske problemer, en regjering som fungerer dårlig og er det farligste landet å være journalist i, men det er allikevel mange medier, noen som fungerer som propagandaverktøy for ulike multisgrupperinger, mens de også har mange frie medier som: flere titalls uavhengige aviser, private radiostasjoner og et sterkt journalistlag. Oppløsningen av Somalia reflekterer seg i mediene, som er underutviklet, fragmentert og kontrollert av ulike grupperinger. Men mange medier kontrolleres i stor grad av ulike klansystemer og militære grupperinger som også fremstår som verktøy for spredning av hat og propaganda.

I 1960 ble Somalia uavhengig og den somaliske demokratiske republikk eksisterte fra 1960 – 1969. i 1969 kom diktatoren Siad Barre til makten, noen medier opererte som talerør for Barre regimet men han mente at ytringsfrihet og pressefrihet var brutalt undertrykt. ”Xiddigta Oktoobar” var landets eneste daglige avis, som Departementet for Informasjon og Nasjonal Veiledning publiserte. De offentlige mediene som Barre kontrollerte i forsvant da Barre ble styrtet av voldelige militsgrupper.
Det finnes ikke mange fjernsyn i Somalia og bare 24 % kan lese, så derfor er radioen som står dem nærmest. De har også nettaviser, men designet er enkelt og har flere besøkende fra Norge enn fra sitt eget land.

I 2002 ble en presselov vedtatt pga at ytringsfrihet ikke er beskyttet av et nasjonalt lovverk. Journalister reagerte med streik og demonstrasjoner fordi de mente at loven ville gjøre det ulovlig å kritisere offentlige myndigheter og i 2004 vedtok de en ny liberal presselov.

Link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mediesituasjonen_i_Somalia
http://www.xmag.no/id/1242.0

fredag 15. januar 2010

Metoden til G. Wallraff.




Jeg fikk i oppgave å skrive noe om Wallraff og hans metode.

Wallraff, nærmere sagt Günter Wallraff ble verdenskjent på 70-tallet da han kledde seg ut som en tyrkisk innvandrer. Han reporterte fra arbeidsforholdene for innvandrere, blant annet Mercedes og Thyssen Krupp. Han tok identiteten til 49 år gamle Michael G, mens han selv var 64. Han kledde seg ut i blond parykk og brukte kontaktlinser. Han fikk sparken dagen etter dette oppdraget. Men han fikk den svenske Monismanierprisen i 1973.

Han var en tysk journalist og forfatter, og ble etter hvert mer kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentrarromaner og reportasjer fra tysk arbeidsliv. For å komme lengre innpå fremmedarbeidere og deres arbeidsmiljø tok han selv arbeid der og brukte dekknavn og forkledning. I senere tid kalles denne metoden for å undersøke journalistikk for å wallraffe, altså å arbeide journalistikk under falsk identitet. Men arbeidsmetoden har blitt kritisert som uetisk.

Et år kledde han seg ut som en somalier og fikk oppleve voldssituasjoner pga hudfargen og sier han ble behandlet som et barn.

Han har også skrevet en rekke bøker hvor han skriver om avslørelsen og hvordan han ble behandlet i de forskjellige tilfellene hvor han kledde seg ut.



Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnter_Wallraff

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6845828

Bilde: Günter Wallraff på en litteraturkonferanse i Köln 2007.