

Hva gjør Pulp fiction til en postmoderne tekst?
Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994, som handler om stoffmissbruk og svindel og drap. Og de snakker sammen om hvorfor en «quarter pounder»-burger kalles «royale» i Frankrike. De har ganske rolige samtaler, f. eks når kjæresteparet Ringo og Yolanda skal rane restauranten, kaller de hverandre Pumpkin og Honey Bunny, men plutselig braker det løse med at de sikter mot de i restauranten med pistol. Morderen Jules kan bibel vers han sier før han dreper noen. Begge disse handlingene vil jeg si er en ganske ironisk film, men også en veldig brutal film.
Filmen bryter med den vanglige måten hvor man lager en film med handling fra a-å, som gjerne blir kalt en a til å fortelling. De er en fortelling hvor 3 historier veves inn, og alt blir litt vanskelig å forstå. De hopper frem og tilbake i tid, som gjør at de blir kanskje litt vanskelig å henge med.





